Belgisk toppdivisjon i fotball
Land	Belgia
Region	UEFA
Forbund	KBVB
Grunnlagt	1895
Antall klubber	16
Nedrykk til	Belgisk andredivisjon i fotball
Nasjonal cup	Beker van België
Turneringer	Belgische Supercup
Flest titler	RSC Anderlecht (30)
Regjerende mester	KAA Gent (2014/15)

Den belgiske toppdivisjonen i fotball kalles for «Jupiler Pro League», fordi ligaen sponses av bryggeriet InBev som brygger øl-typen Jupiler. Første sesongen det ble arrangert seriespill var i 1895. RSC Anderlecht er den mest meritterte klubben med 30 titler, fulgt av Club Brugge K.V. (13), R. Union Saint-Gilloise (11) og R. Standard de Liège (9).

Gjennomføring |

Hvert av de 18 lagene i «Jupiler Pro League» spiller 2 kamper mot hver av de 17 andre motstanderne. Det spilles 34 runder, med 9 kamper i hver runde, stort sett fra august til mai. Det gis 3 poeng for seier, men før 1995-96 sesongen ble det bare gitt 2 poeng. Uavgjort gir 1 poeng. Hvis to lag har like mange poeng, blir det laget med flest seiere plassert først på tabellen. Hvis to lag har like mange poeng og seiere, spilles det kvalifisering over to kamper om hvem som skal ende øverst. I realiteten gjennomføres dette bare når lagene er involvert i nedrykkskamp, tittelkamp og kamp om Europacupspill.

Den belgiske toppserien skal endre deltakerlag fra 18 til 16. I 2008-09 sesongen kommer de to nederste lagene til å rykke ned, mens lag nummer 15 og 16 spiller playoff mot to lag fra 2. divisjon. Bare ett av disse lagene får lov å spille i øverste divisjon. I tillegg rykker vinneren av 2. divisjon direkte opp.^[1][2]

Den belgiske seriemesteren kvalifiserer seg direkte til gruppespill i Mesterligaen, mens sølvvinneren kommer inn i 3. kvalifiseringsrunde i samme cupen. Bronsevinneren kommer inn i siste kvalifiseringsrunde i UEFA-cupen. Hvis den belgiske cupvinneren også havner blant topp-3 i ligaen, får taperen i cupfinalen spille i UEFA-cupen. Hvis cupfinalisten allerede har kvalifisert seg, får det laget som endte på 4.-plass i ligaen spille UEFA-cup. Fra 2008-09 sesongen skal både Europacupene og den belgiske ligaen reformeres, og det er fortsatt uklart hvordan det vil bli tildelt plasser, bortsett fra at det på en eller annen måte kommer til å bli playoffspill.

Kampene i ligaen spilles hovedsakelig på lørdag kl. 20.00 og søndag kl. 15.00. Noen runder spilles imidlertid på onsdager. De siste årene har TV-overførte kamper blitt spilt på fredager eller på andre ukedager på forskjellige tider (for eksempel lørdag 18.00 eller søndag 13.00 og 20.00). Årsaken er regelen om at ingen TV-overførte kamper skal spilles samtidig som andre toppdivisjonskamper, for å unngå tomme tribuner.

Alle lagene som spiller i «Jupiler Pro League» og 2. divisjon må tilfredsstille det belgiske fotballforbundets krav til blant annet økonomi og stadionsikkerhet. Dette ble introdusert i sesongen 2001-02. Lag som ikke oppfyller lisensen degraderes til 3. divisjon påfølgende sesong. F.eks. endte K.S.K. Beveren på 18.-plass (sisteplass) i 2001-02, men rykket ikke ned fordi både K.S.C. Eendracht Aalst (17.-plass) og R.W.D. Molenbeek (10.-plass) fikk avslag på sin lisenssøknad.

Historie |

Den første toppdivisjonen i Belgia ble kalt for «Coupe de Championnat» og ble avholdt i 1895-96 med 7 lag. De lagene var Antwerpen F.C., Club Brugge, R.F.C. de Liège (første vinner), samt fire lag fra Brussel: K.F.C. Rhodienne-Verrewinkel, R. Léopold Uccle Forestoise, S.C. de Bruxelles og Union d'Ixelles.

Det var ingen system for opprykk og nedrykk, men de to nederste klubbene (Brugge og Union d'Ixelles) trakk seg og en ny klubb ble inkludert i ligaen (Athletic & Running Club de Bruxelles). De tidlige årene ble dominert av F.C. Liégeois og R.C. de Bruxelles, som tilsammen delte 8 titler. Fra sesongen 1898-99 var det to ligaer på toppnivå. I 1900-01 ble disse to slått sammen til én som inneholdt 9 klubber. Året etter ble imidlertid divisjonen splittet i to igjen, denne gangen med 4 lag i hver, som spilte playoff som avgjorde serievinner, i stedet for en finalekamp. Påfølgende år ble opprykk- og nedrykkssystemet introdusert. Bare 10 lag spilte i 1. divisjon frem til 1908, da ytterligere 2 klubber fikk delta. Antallet steg til 14 i 1921, 16 i 1942 og 19 i 1945, og deretter redusert til 16 to år senere. I 1974-75 ble det 20 klubber, deretter redusert til 19 påfølgende sesong, og til 18 i 1976-77.

Da 1. verdenskrig kom, var Daring Club de Bruxelles det sterkeste laget, med titler i 1912 og 1914. I 1926 ble toppdivisjonen omdøpt til «Division d'Honneur» (Premier division). Fra 1921 til 1932 ble ligaen dominert klubber fra Antwerpen: Beerschot A.C. (5 titler med Raymond Braine på laget), Antwerp F.C. (sine 2 første titler) og den lille klubben Liersche S.K. vant sin første tittel i 1932. Utfordrere i denne perioden var C.S. Brugois (2 titler i denne perioden), Union Saint-Gilloise (1 tittel), R.C. de Bruxelles, Daring Club de Bruxelles og etterhvert Standard Club Liégeois. Fra og med 25. desember 1932 tapte ikke Union Saint-Gilloise de neste 60 ligakampene, og vant mesterskapet i 1933, 1934 og 1935. Rekorden står fremdeles. Erkerivalen til Union var Daring Club, som vant de to neste ligatitlene. Da spilleren Raymond Braine returnerte til Beerschot, vant Antwerpen-klubben de to siste ligatitlene før 2. verdenskrig.

Den 10. mai 1940 invaderte tyske tropper Belgia og dermed ble sesongene 1939-40 og 1940-41 avlyst. Ligaen startet opp igjen i september 1941 og da vant Liersche S.K. sin andre tittel. Den neste sesongen mistet klubben tre av sine spillere, to av dem ble bombet og en døde på grunn av store skader i krigsfelten. Laget endte dermed på 3.-plass, mens naboklubben K.V. Mechelen ble mester. I 1947 vant R.S.C. Anderlechtous sitt første ligagull, med Jef Mermans som en sentral brikke i angrepet. Klubben dominerte de neste ti årene ved å vinne 7 mesterskap. I 1952 forandret toppdivisjonen igjen navn til 1. divisjon. På slutten av 1950-tallet vant Standard for første gang, og de kjempet med Anderlecht hvert år frem til 1972. Etter dette hadde Club Brugge et godt tiår. Mellom 1960 og 1972 vant Anderlecht 7 ganger, mens Standard vant 5 ganger.

Tidligere vinnere |

Referanser |

V • D • R Sesonger i belgisk toppdivisjon i fotball 1895–1896 · 1896–1897 · 1897–1898 · 1898–1899 · 1899–1900 · 1900–1901 · 1901–1902 · 1902–1903 · 1903–1904 · 1904–1905 · 1905–1906 · 1906–1907 · 1907–1908 · 1908–1909 · 1909–1910 · 1910–1911 · 1911–1912 · 1912–1913 · 1913–1914 · 1914–1915 · 1915–1916 · 1916–1917 · 1917–1918 · 1918–1919 · 1919–1920 · 1920–1921 · 1921–1922 · 1922–1923 · 1923–1924 · 1924–1925 · 1925–1926 · 1926–1927 · 1927–1928 · 1928–1929 · 1929–1930 · 1930–1931 · 1931–1932 · 1932–1933 · 1933–1934 · 1934–1935 · 1935–1936 · 1936–1937 · 1937–1938 · 1938–1939 · 1941–1942 · 1942–1943 · 1943–1944 · 1944–1945 · 1945–1946 · 1946–1947 · 1947–1948 · 1948–1949 · 1949–1950 · 1950–1951 · 1951–1952 · 1952–1953 · 1953–1954 · 1954–1955 · 1955–1956 · 1956–1957 · 1957–1958 · 1958–1959 · 1959–1960 · 1960–1961 · 1961–1962 · 1962–1963 · 1963–1964 · 1964–1965 · 1965–1966 · 1966–1967 · 1967–1968 · 1968–1969 · 1969–1970 · 1970–1971 · 1971–1972 · 1972–1973 · 1973–1974 · 1974–1975 · 1975–1976 · 1976–1977 · 1977–1978 · 1978–1979 · 1979–1980 · 1980–1981 · 1981–1982 · 1982–1983 · 1983–1984 · 1984–1985 · 1985–1986 · 1986–1987 · 1987–1988 · 1988–1989 · 1989–1990 · 1990–1991 · 1991–1992 · 1992–1993 · 1993–1994 · 1994–1995 · 1995–1996 · 1996–1997 · 1997–1998 · 1998–1999 · 1999–2000 · 2000–2001 · 2001–2002 · 2002–2003 · 2003–2004 · 2004–2005 · 2005–2006 · 2006–2007 · 2007–2008 · 2008–2009 · 2009–2010 · 2010–2011 · 2011–2012 · 2012–2013 · 2013–2014 · 2014–2015 · 2015–2016 · 2016–2017 · 2017–2018 · 2018–2019 · 2019–2020 ·

V • D • R Jupiler League 2018–2019 Anderlecht · Antwerp · Cercle Brugge · Charleroi · Club Brugge · Eupen · Genk · Gent · Kortrijk · Lokeren · Royal Excel Mouscron · Oostende · Sint-Truiden · Standard Liège · Waasland-Beveren · Zulte Waregem

V • D • R Nasjonale toppdivisjoner i Europa (UEFA) Albania · Andorra · Armenia · Aserbajdsjan · Belgia · Bosnia-Hercegovina · Bulgaria · Danmark · England · Estland · Finland · Frankrike · Færøyene · Georgia · Gibraltar · Hellas · Hviterussland · Irland · Island · Israel · Italia · Kasakhstan · Kosovo · Kroatia · Kypros · Latvia · Litauen · Luxembourg · Makedonia · Malta · Moldova · Montenegro · Nederland · Nord-Irland · Norge · Polen · Portugal · Romania · Russland · San Marino · Serbia · Skottland · Slovakia · Slovenia · Spania · Sveits · Sverige · Tsjekkia · Tyrkia · Tyskland · Ukraina · Ungarn · Wales · Østerrike